Geir Riise.jpg
 

Geir Riise, Tidligere generalsekretær i Legeforeningen og styreleder for Fontenehuset Oslo sentrum fra 2003—2021

«Hvis mening, mestring og tilhørighet er tilstede så tror jeg alle opplever å ha et bedre liv»  

Hvordan fikk du vite om Fontenehuset Oslo sentrum?  

Det er egentlig en veldig morsom historie, fordi jeg jobbet da i Næringslivets hovedorganisasjon. Jeg var og holdt et foredrag for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og der var Gunhild Øyangen. Jeg ble invitert på Stortinget av Gunhild Øyangen for også snakke videre rundt rehabilitering, med vekt på psykisk helse. Gunhild sier til meg at dette var spennende fordi hun satt da i styret til Fontenehuset Oslo sentrum. Hun hadde en viktig rolle i oppstarten av Fontenehuset. Også fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å sitte i styret. Før det møtet med Gunhild Øyangen, så hadde ikke jeg hørt om fontenehus.  

Hvilken betydning tror du fontenehus har for mennesker med psykisk sykdom?  

Jeg tror det har veldig stor betydning. Og det ser vi på medlemsundersøkelsene vi gjennomfører, for gjennomgående så sier nesten alle at de opplever mer mestring.  Jeg tror det er tre viktige ting som er veldig viktig uansett hva slags psykisk helse man har. Det er: Livet må ha en mening, viktig at du opplever mestring og har en tilhørighet. Jeg opplever at Fontenehuset møter medlemmene på disse tre tingene. Den tradisjonelle delen av psykisk helsevern, vil jo ikke kunne gi samme type opplevelse av mening, mestring eller tilhørighet. Fontenehuset er derfor et viktig supplement til andre etablerte hjelpetilbud. Hvis mening, mestring og tilhørighet er tilstede så tror jeg alle opplever å ha et bedre liv.   

Hvor ser du Fontenehuset om ti år?  

Jeg tror fontenehusbevegelsen er styrket om ti år. Jeg tror det kommer til å være et fontenehus i enda flere kommuner. Vi ser at fontenehusmodellen skrives inn i stadig flere og flere kommunale planer for hvordan man skal jobbe på feltet, vi ser jo at Helsedirektoratet som faglig direktorat er opptatt av fontenehusmodellen. Så jeg tenker at vi er i gang med en spennende reise, hvor vi kommer til å styrke vår posisjon. Også må vi klare å fortsette slik at dette ikke blir enda et profesjonalisert tilbud, hvor noen skal drive husene og at medlemmene bare kommer. Men at det faktisk er medlemmene som driver huset, i samarbeid med de som er fast ansatt. Men, den balansegangen der er utfordrende, og du må aldri tro at du har funnet den perfekte balansen. Å finne den gode balansen er ferskvare, må jobbes med hver dag.  

Er det en situasjon, et møte, et øyeblikk som har gjort spesielt inntrykk på deg i møte med Fontenehuset Oslo sentrum?  

Jeg husker jo veldig godt et av medlemmene som hadde vært på Fontenehuset i mange år og fortalte om hvor vanskelig det var å komme seg opp om morgenen. Og som opplevde den veksten det var å delta på huset og som i dag sitter i en interessant IT-stilling ute i arbeidslivet. Det er sånne møter som gjør inntrykk fordi det viser at det alltid er et håp. Jeg var også veldig stolt av det Fontenehuset klarte når det gjaldt Verdenskonferansen. Jeg var med på åpningsseansen og da kjente jeg på stolthet! Og jeg så hvordan mange fikk muligheten til å vise seg frem. Og, ikke bare vise seg frem, men vise også ovenfor seg selv og andre at dette håndterte de jo veldig godt. Jeg tror sånne situasjoner, hvor du opplever at du kan få lov til å vokse, det er ting du tar med deg.  Husker også at jeg var veldig stolt da vi var ferdige med påbygget av fjerde etasje og hvor fint vi har fått det på huset. Så jeg har mange sånne, det jeg kaller for gylne øyeblikk. Og de bør man ta vare på. Jeg vil og si det daglige møtet med også ansatte på huset. Det er jo ikke bare enkelt å jobbe så tett i et hus med en flat struktur som det man har, hvor medlemmene, som tidvis kan slite med en god del ting, jo skal være en likeverdig partner i hvordan man innretter tilbudene. Så det stiller jo krav i flere retninger og det synes jeg at man gjennomgående har fått bra til.  

Gratulerer du er helseminister for en dag, hva er din kampsak for psykisk helse?  

Hvis jeg skulle blitt helseminister så tror jeg at jeg ville basert veldig mye av det jeg skulle gjøre den dagen på hva det er som gir tilbake på de nevnte tre tingene: Mening, mestring og tilhørighet. Og satt det i fokus. Fordi psykisk helse er så mye mer enn behandling, man må også tenke deltakelse og aktivitet. Og satse på organisasjoner og frivillighet som er der hele tiden, ikke bare fra åtte til fire. Vi trenger hverandres engasjement for å få til de gode resultatene. Fontenehuset bygger godt på dette verdigrunnlaget.