Anne-Kari - NY.jpg
 

Anne-Kari, medlem  

"Gradvis deltok og bidro jeg mer, fra det enkleste enkle til mer utfordrende og varierte arbeidsoppgaver; etterhvert ble jeg bevisst at det var en utvikling i hva jeg våget å ta ansvar for."

Hvordan fikk du vite om Fontenehuset?
Min psykiater spurte en dag om jeg hadde hørt om Fontenehuset. Nei, hva er det? spurte jeg skeptisk, nok et sted? Det vet jeg ikke, men det burde du besøke! Jeg hadde ikke lyst, men på den tiden gjorde jeg ofte det andre mente jeg burde. I det jeg gikk over terskelen til Fontenehuset, ble jeg møtt av en medarbeider som på en hjertelig og ekte måte sa: Hei, deg har vi ventet på, så fint å se deg! Vi trenger deg! Jeg husker lite av omvisningen og hva som ble formidlet; det var den varme og gode atmosfæren på Huset og alle de vennlige og blide menneskene som berørte meg og som ga meg et håp om at dette kunne være et mulighetenes hus for meg! Neste dag stod jeg på døra kl.8! I perioder har jeg vært her mye og arbeidet, og jeg er glad og takknemlig for at jeg den gangen gjorde som behandleren sa jeg "burde".  

Hvilken betydning tror du Fontenehus har for mennesker med psykisk sykdom?
Med utgangspunkt i min situasjon den gangen og som kan være noe av den samme for flere, handler det om å oppleve å få tilhørighet et sted, og komme ut av isolasjon og ensomhet, og være en del av og bidra i et fellesskap. Selv var jeg deprimert, relativt nylig skilt, og jeg var utenfor arbeidslivet, 55 år gammel. Jeg savnet et trygt holdepunkt i livet mitt, et liv som opplevdes skjørt. Den arbeidsorienterte dagen på Fontenehuset hjalp og hjelper meg som mange andre, til å få en god struktur på dagene ved å ha noe fast, trygt og meningsfullt å gå til og arbeide med, og med visshet om å være ønsket, behøvd og verdsatt som den man er. Dette mener jeg er fundamentalt. Det er også utrolig godt å kunne svare: "Jeg jobber på Fontenehuset" når noen spør det vanskelige spørsmålet: "Hva driver du med, da?"  Det tok lang tid for meg å forstå fontenehusmodellen og å oppleve hvordan min deltakelse i den arbeidsorienterte dagen ville gjøre meg sterkere og tryggere med økt selvfølelse og selvtillit. Gradvis deltok og bidro jeg mer, fra det enkleste enkle til mer utfordrende og varierte arbeidsoppgaver. Etterhvert ble jeg bevisst at det var en endring og positiv utvikling i hva jeg våget å ta ansvar for. Fontenehuset kan være en døråpner og innebære et vendepunkt for mange. Det å ha god tid til å søke, prøve, undre seg, lære, feile i fordomsfrie og trygge omgivelser og i fellesskap, er sentralt i endringsprosesser i vår menneskelige utvikling og vekst. På Fontenehuset får man muligheter til å gjenoppdage alt som bor i oss og som har ligget i dvale p.g.a. sykdom, å oppleve nye sider og egenskaper, og erverve nye innsikter og ferdigheter.  Jeg var veldig glad for å få bli deltaker i et Nav-tiltak, Vilje Viser Vei, hvor medarbeider Hans var tilrettelegger. Målet var å støtte deltakerens prosesser ut i jobb, i løpet av en 3-års periode. Min klare målsetting var at jeg ville tilbake i jobb, men ikke som lærer i barneskolen hvor jeg hadde arbeidet i ca. 30 år. I det åpne og tette samarbeidet med Hans som var lett tilgjengelig, fikk jeg god oppfølging når jeg hadde behov, også kontakt med behandlingsapparat og mulige arbeidsgivere for praksisplass og jobbmuligheter. Hans var og er en tilstedeværende medvandrer som ser meg som et helt menneske, med muligheter og utfordringer. Jeg har også erfart at det er viktig for meg å ha et nettverk av gode "hjelpere" som har kontakt med meg og hverandre når det er behov, som bl. a. medarbeider, fastlege, arbeidsgiver, behandler og pårørende. Gjennom Hans fikk jeg kort tid etter å ha vært deltaker i Vilje Viser Vei, et vikariat som tilrettelegger i Vilje Viser Vei i en bydel, og deretter en tilretteleggerstilling i en annen bydel. På Huset ble jeg også inspirert og oppmuntret til å utdanne meg til autorisert Osloguide og gjennomføre etterutdanning i Coaching og kommunikasjon på Oslo Met. Takket være god oppfølging i jobbsøkerprosessen på Fontenehuset, fikk jeg og stilling som Oslo Kommunes første erfaringskonsulent i psykisk helse i en bydel. Vissheten om at Fontenehuset alltid er tilstede for meg, også når jeg har tyngre perioder, er en trygg og god ballast å ha med meg!  

Hvordan har Fontenehuset Oslo sentrum utviklet seg siden du startet på huset i 2004?
Et stort spørsmål; jeg har forandret meg og opplever Huset annerledes, kanskje? Huset er blitt mye større med mange flere mennesker; veldig positivt med Ung på Huset og at de yngre får oppleve å få gode mestringsstrategier og gjenvinne styrke, tro og håp på veien videre. Jeg tror kanskje det var lettere å se hver enkelt, inkludere og følge flere opp ut i jobb tidligere? Samtidig har vi de siste årene fått økt fokus på utdanning som er en nødvendig forutsetning for å bli inkludert i det norske arbeidslivet i dag. Verdifullt at vi har parsell, både med dyrkingsarbeid og sosial møteplass ute, og at vi jobber for et triveligere og grønnere uteområde. Å grave i jorda og dyrke er bra for helsa vår, samtidig som vi også har fått mer bevissthet på sunn livsstil med rikt og variert kosthold, og ulike former for trening, fysisk og mentalt. En verdi- og meningsfull arbeidsoppgave for medlemmer, er å være veileder med medlemskompetanse for studenter i praksis hos oss- et tilbud vi har gitt studenter de siste årene, og som studentene selv har verdsatt.  

Gratulerer, du er Helseminister for en dag, hva er din kampsak for psykisk helse?
Min kampsak vil være å ha flere døgn- og flere alternative behandlingssteder, med større variasjon og med lengre tid så man kan være i behandling så lenge men ønsker og har behov. Styrking og endring fra syk til frisk kan ta lang tid, ofte mye lengre tid enn mange får muligheter til i dag. Jeg vil jobbe for mer brukermedvirkning og reell dialog mellom hjelpeapparat og de med psykiske helseproblemer, og mindre bruk av tvang og medisiner.